Sjølaksefiske 2023

Det vises til Miljødirektoratets høringsforslag av 17.03.2023 «Forslag om endringer i forskrifter om fiske etter anadrom laksefisk i sjø og vassdrag», samt høringsforslag «Forslag om endringer i bestemmelser for fiske etter anadrom laksefisk i sjø og vassdrag» av 15.02.2023. Dette høringssvaret angår begge, da begge høringer angår hvorvidt sjølaksefiske skal tillates. Vi bemerker oss dog at direktoratet har forskjellig utgangspunkt i disse høringene, noe som fremstår som en uryddig behandlingsform.

Vi anbefaler at høringsforslag av 17.03.23 trekkes tilbake, og fremmes etter at den første høringen av 15.02.2023 er ferdigbehandlet.

Det er viktig å skille mellom et bærekraftig sjølaksefiske som er en viktig næring samt kultur- og tradisjonsbærer, og et rettet fiske for å bekjempe pukkellaks i sjø.

Et nytt høringsforslag om pukkellaks må utarbeides av departement og direktoratet i samråd med rettighetshavere og konsultasjonspartene til fiske av anadrom laksefisk. Den nye forskriften bør gjelde et rettet fiske etter pukkellaks i sjø som et tillegg til den bifangsten som pukkellaksen blir i det ordinære laksefiske i sjø.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe er imot forslaget som i praksis går ut på å stenge for ordinært fiske i sjøen med faststående redskaper etter laks, sjøørret eller sjørøye. Dette vil etter vår mening være i strid med de rettigheter som lokalbefolkningen og særlig sjøsamene har opparbeidet seg på grunnlag av langvarig bruk, og betinger trolig et stortingsvedtak.Det er sjølaksefiskerne som har rettighetene til å fiske i sjøen med faststående redskaper etter laks, sjøørret eller sjørøye. Dette er også bekreftet og tatt inn i dagens regelverk. Dermed er sjølaksefiskerne i dag rettighetshavere til også kunne fiske Stillehavslaks (pukkellaks) i sjø. Den ordinære fiskeperioden med faststående redskap i sjø har variert fra starten av juni til slutten av juli (tidligere mai-august). Dette fisket har tradisjonelt foregått etter laks (atlanterhavslaks). Denne kulturutøvelsen, næringen og rettigheten har vært utøvd over generasjoner, og ved langvarig bruk. Den tradisjonelle og lokale kunnskapen er derfor beholdt langs kysten, og særlig blant sjøsamene.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «Beholde et bærekraftig sjølaksefiske som en viktig næring og kultur- og tradisjonsbærer.» Vi kan ikke se at regjeringsplattformen følges opp i forslaget som foreligger. Ved ressursknapphet er det et viktig prinsipp å beholde lokalkunnskapen og kulturutøvelsen i de sjøsamiske områdene. Lokalbefolkningen, lokale fiskere både i sjø og elv er og har vært rettighetshavere til laksefiske. Det er de som har tradisjonell kunnskap, lokalkunnskap og kulturutøvelsen knyttet til sin identitet, språk og kultur. Det er derfor naturlig at det ved knapphet på laks som ressurs er lokalbefolkningen og lokale fiskere som blir prioritert ved tildeling av fiskerett. Fra stillehavslaksen (pukkellaksen/russelaksen) dukket opp Finnmark rundt 1960 er en stor del av den fanget i sjøen. Først de senere årene er den blitt et problem i elvene, etter hvert som sjølaksefisket er beskåret, og sterkt redusert.

Det er riktig av Regjeringen å ha et søkelys på å fiske stillehavslaks i sjø, og ikke bare ta den ut i elv. Et fiske i sjø kan i større grad utnytte Stillehavslaksen som en ressurs, fremfor bare uttak i elv der den er å anse som avfall. Det er stor enighet om at sjølaksefiske etter pukkellaks i Finnmark for sesongen 2023 er nødvendig og at innsatsen må økes. I 2021 klarte sjølaksefiskerne i Finnmark å fange over 70 tonn Stillehavslaks. Et veldig godt resultat sett i lys av at det var få fiskere, kort sesong og lang fredning, og dermed et relativt lavt fisketrykk. Dette viser at kulturen og lokal kunnskap om laksefiske i Finnmark er unik og verdifull, dette må forvaltningen benytte seg av i mye større grad.

Det er positivt at det bevilges ekstra midler til prosjekter for å bekjempe Stillehavslaks. Det vil være behov for store investeringer for å bytte ut alle tradisjonelle kilenøter med nøter som tilfredsstiller de foreslåtte kravene i fiske etter Stillehavslaks. Samtidig kan det være riktig å prøve ut nye redskaper som er tilpasset lokale forhold med lokale fiskere. I forskriften som er sendt på høring skal fisket etter Stillehavslaks kun skje ved bruk av kilenøter som har maskevidder 55-58 mm. I det tradisjonelle sjølaksefisket er det kun tillatt å bruke maskevidde på minst 58 mm, de fleste bruker 60-63 mm (10-10,5 omfar). Ingen sjølaksefisker har derfor en kilenot med maskestørrelse som de nye kravene spesifiserer. I tillegg må de som produserer kilenøter bestille inn notlin og produsere før juni 2023. 

Resultatet vil være at de som utøver det tradisjonelle bærekraftige sjølaksefisket i realiteten blir kastet på land, og at man går glipp av store ressurser for bekjempelse av stillehavslaksen. Dette forverres ved at man også setter forbud mot ordinært sjølaksefiske i Finnmark. Hvordan dette henger sammen med bekjempelse av pukkellaksen er vanskelig å forstå – også rettslig.

I 2022 nedsatte Finnmark Arbeiderparti et utvalg for å utarbeide egen politikk mot invasjonen av stillhavslaks. «Med helhetlig innsats mot Pukkellaks- Forslag til tiltak for å bekjempe Pukkellaks». Det ble presentert 6 forskjellige forslagsgrupper- Forvaltnings- og forpaktningsansvar, Sjølaksefiske, Fiske i sjøen, Fangst, omsetning og industriell utnytting av råstoff, Forskning og teknologiutvikling og Tanavassdraget. Her er det mye god politikk på området som må følges opp i praksis.

Hvis bestanden av Atlanterhavslaks er så liten at det må gjøres store endringer så må lokalbefolkningen og sjølaksefiskerne som rettighetshavere ha førsteretten til fangst, og turistfisket stoppes. Slik forvaltningen i dag presenterer åpning fiske av Stillehavslaks og samtidig stenging av det ordinære laksefiske med faststående redskap i sjø, ser det ut som forvaltningen ikke anerkjenner at sjølaksefiskerne er de som har rettighet til å fiske laks (herunder Stillehavslaks) i sjø i dag. Med et slikt utgangspunkt vil det være helt naturlig at forvaltningen flyttes over til Fiskeridepartementet for å få forvaltningen inn på et bærekraftig spor.

Hovedpunkter:

* Åpne for ordinært bærekraftig sjølaksefiske i hele Finnmark for 2023.

* Åpne for fiske i sjø etter Stillehavslaks (pukkellaks) i 2023 i hele Finnmark for å bekjempe Stillehavslaksen, og samtidig utnytte den som ressurs. Myndighetene går til innkjøp av egnet redskap til sjølaksefiskerne som deles ut og benyttes i dette fisket. Dette fisket skal foregå etter nærmere regler fastsatt av myndighetene grunnlagt på tradisjonell- og lokal kunnskap.

* Hvis bestanden av Atlanterhavslaks er så liten at det er fare for ikke å nå målsettinger om gytebestand, o.l., og at det derfor gjøres reduksjoner må rettigheten til fangst av laks forbeholdes lokalbefolkningen og sjølaksefiskerne som rettighetshavere. Turistfisket i elvene stenges, dette for å unngå at naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse forvitrer.

* Overføre forvaltning av laks fra Klima- og miljødepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.