Samlet nesten alle

Bargiidbellodat (Arbeiderpartiets sametingsgruppe) klarte det NSR og sametingsflertallet ikke maktet. Det ble ganske tidlig klart at det ikke var bred enighet på Sametinget under behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Parlamentarisk leder for Bargiidbellodat (Ap) Ronny Wilhelmsen, inviterte derfor alle partier til møte mandag under komitéuka i februar for å se om det ville være mulig å samles om en fellesuttalelse med sametingets syn på rapporten. De har holdt dialog frem til plenumsuka, og forslaget ble fremmet under konstitueringen mandag med støtte fra flertallet, samt Ann Finbog fra samefolkets parti og partipolitisk uavhengig Jørn Are Gaski.

- Vi er glad for at vi fikk samlet et så bredt flertall i denne historisk viktige saken. Jeg vil takke alle som ble med på forslaget.  Vi må også nevne at vi var forberedt på å strekke oss langt for at Frp og Nordkalottfolket også skulle være med. Dessverre ville de ikke være med denne gangen heller. Det virker ikke som at de er interessert i å få igjennom sin egen politikk, sier Wilhelmsen.

Fellesuttalelsen:

Sametinget takker Sannhets- og forsoningskommisjonen for et grundig og viktig arbeid. Sametinget støtter kommisjonens vurderinger og forslag til tiltak som de fremkommer i rapporten. Sametinget minner samtidig om at rapporten ikke representerer et fullstendig bilde av historien, og heller ikke inneholder en uttømmende liste over tiltak som kan eller vil bli nødvendig for reparasjoner og forsoning.

Sametinget stiller seg solidarisk med kveners/norskfinners og skogfinners egne vurderinger og deres rett til å definere egne behov og egen fremtid.

Sametinget mener at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport markerer starten på prosessene for forsoning etter fornorskningen. Rapporten er viktig for å belyse de strukturelle og store samfunnsmessige omkostningene, samt de personlige historiene og lidelsene som resultat av historiske urettferdigheter samtidig som den peker ut en retning for fremtiden.

Sametinget anerkjenner at mye er tapt, og ikke vil kunne repareres. Sametinget krever dog at samfunnet etterstreber seg reparasjoner der det fortsatt er mulig. Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner må settes økonomisk i stand til å løse utfordringene og utføre tiltakene som er nødvendige for å oppnå forsoning og likeverd.

Sametinget minner om at våre naturgitte ressurser har vært bærebjelker for dannelsen av de samiske samfunn, vår kultur og våre språk. Arbeidet videre må derfor hensynta og sikre det materielle grunnlaget for samiske samfunn og samisk kultur

Sametinget mener at politisk vilje og gode prosesser er nødvendig for å kunne følge opp både de foreslåtte tiltakene fra kommisjonen samt andre tiltak som materialiserer seg på sikt. For Sametinget er det viktig å sikre at det samiske folk som urfolk har de samme muligheter for å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv på lik linje med resten av samfunnet. Sametinget må sammen med Stortinget, offentlige institusjoner, kommunene og andre instanser samarbeide om prosesser med mål om forsoning til det beste for samfunnet.

Sametinget minner om Sannhets- og forsoningskommisjonens avsluttende ord i rapporten;

«Kommisjonen har foreslått tiltak for videre forsoning, men verken kommisjonen, Stortinget eller regjeringen kan vedta en tilstand av forsoning. Det er en samfunnsprosess som vil ta tid, og som må involvere et bredt spekter av samfunnsområder og aktører. Viljen til forsoning må vises i handling. Her har de som sitter i maktposisjoner, et særlig ansvar, og det venter store utfordringer.»