Rettferdig fordeling av verdiene

Dette er en merknad fremmet Bargiidbellodat / Arbeiderpartiets   sametingsgruppe ved Ronny Wilhelmsen i Sametingets årlige fiskerisak 2022, 8. Desember 2022.

Velferden i Norge er bygd opp gjennom rettferdig fordeling av verdiene som skapes gjennom bærekraftig ressursbruk. Fisken har vært i en særstilling i den nordlige delen av landet og særlig som grunnlag for sjøsamisk kultur og samfunn.

Sametinget har gjennom fiskeripolitikken kjempet for at nærheten til ressursen skal skape arbeid, verdier og velferd i samfunnene langs kysten. Det er viktig at ressursene som er tilgjengelig gir lokale arbeidsplasser og lokal verdiskaping. 

Hvis våre etterkommere skal kunne bo i de samiske områdene og høste av ressursene er det viktig med et bærekraftsperspektiv - at ressursene høstes lokalt og ikke overbeskattes. Man kan ikke  fortsette å fryse ned fisken på store fartøy for så å sende det ut av landet til bearbeiding.

En fortsettelse av denne politikken vil øke klimagassutslippene og karbonavtrykket ved transport over lange avstander. Også fartøy som har høye klimagassutslipp for å fange fisken må begrenses. Sametinget mener at en større del av fiskeressursene må overføres til fartøy som fisker og lander sin fangst lokalt der fisken er. Slik sikrer vi levende lokalsamfunn i et bærekraftig perspektiv.

Fiskeriene er helt avhengig av balanse i havets økologi. Sild og lodde ble utsatt for et stort overfiske som resulterte i nær kollaps av bestander som er føde for andre arter. Forvaltningen må i større grad forske på disse sammenhengene. 

Fiske på rødåte kan være begynnelsen på en økologisk katastrofe med fullstendig kollaps i bestandene, med mindre det ligger grundig forskning til grunn før man tillater dette.

I dag forskes det på teinefangst av reker og rusefangst av torsk, dette er fangstmetoder for fremtiden, og som vil styrke den kystnære fiskerinæringen. Kvaliteten vil bli bedre og fangsten leveres levende til mottak og marked. Dette kan føre til at kystflåtens leveranser styrker helårs sjømatrelaterte industriarbeidsplasser gjennom å benytte levende lagring.

Sametinget er bekymret for rekrutteringen innenfor fiskeriene etter at man legitimerte kjøp og salg av fellesskapets ressurs, fisken i havet. I dag er situasjonen slik at våre ungdommer kastes på land. Ungdommen får ikke lån til å kjøpe fartøy med kvote grunnet høye priser. Kapitaltilgang og marked bestemmer hvem som får muligheten. Dette har gjort at fiskeriressurser og kvotetilgang har havnet på stadig færre hender.

Sametinget støtter derfor ikke kjøp og salg av kvoter. 

Helt siden fiskekvotene ble innført på begynnelsen av 1990-tallet har det vært en negativ befolkningsutvikling langs kysten og fjordene. Sametinget mener at denne utviklingen kan snus ved å ta aktive politiske grep og innføre en rettferdig fordelingspolitikk innen fiskeri og forvaltning.  Samfunnskontrakten må styrkes ved at tildeling av kvoter blir forbeholdt de fartøyene som lander fisken lokalt. 

Resultater måles i lokal aktivitet og lokale arbeidsplasser i kystsamfunnene.